Lørdags morgene blir vanligvis brukt til å lete etter inspirasjon til nye middagsretter. Etter å ha rotet rundt i diverse kokebøker nå sist lørdag fant jeg en oppskrift som hadde sennep- og honningsaus med erte- og maistilbehør til. Topp, tenkte jeg, Pinot Gris ville gå bra til tilbehøret, men ville det fungere med and? Ha! Det gjorde det faktisk. Det ble et saftig, syrlig og litt sødmefullt måltid. Tilberedelsen av andebrystet er fra Finckenhagens oppskrift, mens tilbehøret er fra Eyvind Hellstrøms «Bagateller for livsnytere«.
til 4 personer
3 store andebryst (ca.950 g)
50 g usaltet smør
maldonsalt
hvit pepper
1 kvist rosmarin
Skjær et rutemønster på fettsiden av andebrystene, bruk en skarp kniv og vær forsiktig så du ikke skjærer i kjøttet. Gni brystene godt inn med salt og pepper. Stek andebrystene med fettsiden ned i en middelsvarm stekepanne. Stek til fettet blir sprøtt (ca. 10 min). Snu brystene og stek ytterlige i noen minutter, øs stekesjyen over andebrystene jevnlig. Ta brystene opp av pannen og la dem hvile 5-10 minutter (med fettsiden opp) før de skjæres i skiver til servering. For perfekt stekt kjøtt bør kjernetemperaturen være på 57-62° C.
tilbehør
100 g frosne erter
2-3 maiskolber
1/2 l melk
1/2 l vann
6 hvitløksfedd
hvit pepper
maldonsalt
30 g smør
Kok maiskolbene i vann/melk med salt og skivet hvitløksfedd, i ca. 20 minutter. Hell av vannet/melken og skjær maisen fra kolbene. Smelt smøret i en kjele, ha i ertene og maisen, vend godt sammen og hold varm. Smak til med salt og pepper.
4 gulrøtter
3 ss smør
Skrell gulrøttene og del de i små staver. Kok opp i vann, 1 klype salt og 2 ss smør. La småkoke i ca. 8-10 minutter. Hell av vannet og la de dampe fra seg. Glaser gulrøttene i 1 ss smør på svak varme i et par minutter før servering.
saus
2 ss grov sennep
2 ss honning
30 g smør
1 lime
Kok honning og saften av limen i en kjele. Rør inn sennep og kaldt smør. Hold varm. Finkutt rosmarinen, rasp limeskallet og dryss det lett over retten før servering.
Kanskje et litt uvanlig valg av vin til andebrystet, men syren og fedmen i vinen balanserte fint ut den syrlige og noe fete sausen, samt erte- og maistilbehøret. Selv om begge Pinot Gris vinene til Domaine Ostertag gikk flott til maten, var det Fronholz som hadde den lille ekstra fylden og balansen som løftet totalopplevelsen opp et ekstra hakk. Måltidet som helhet ble supergodt, kjøttet var supermørt og gleden over smakene sitter i ennå.