av Jørund Leknes
På mitt tysklandsbesøk hadde jeg to netter i Deidesheim og Bassermann-Jordan var en het kandidat til et besøk da jeg planla turen. Jeg bestemte meg for ikke å sende en forespørsel på forhånd, men da besøket mitt hos Reichsrat von Buhl ble utsatt hadde jeg plutselig et par timer fri. Det uanmeldte besøket hos Bassermann-Jordan skulle vise seg å bli avsluttet med den aller beste vinen jeg smakte i løpet av mine fire dager i Tyskland.
Bassermann-Jordan er en av de mest anerkjente produsentene i Pfalz, med eierskap i noen av regionens aller beste vinmarker som Ungeheuer, Jesuitengarten og Kirchenstück. Riesling er den viktigste druen, og de lager både tørre og søte viner. Jeg er litt usikker på navnet, men tror det var Tanno jeg møtte. Jeg åpnet med et – Guten Morgen, sprechen Sie English? Til svar fikk jeg en lekse om at når jeg reiste til et annet land så burde jeg gjøre en litt større innsats for å lære språket. Leksen ble servert på tysk. Akkurat på det punktet tenkte jeg at dette ikke kom til å bli en visitt jeg skulle skrive noen rapport fra. Men et dårlig førsteinntrykk trenger ikke alltid å sitte lenge i. Etter hvert kom flaske etter flaske med riesling på bordet, og vi fant begge stor interesse i å diskutere de siste årgangene i Pfalz.
Andreas Jordan hadde på 1800-tallet bygd opp det som var en av Pfalz viktigste vingårder. Etter hans død i 1848 ble Jordans vinmarker delt på hans tre barn, og ble til de tre produsentene som nå kalles Bassermann-Jordan, Reichsrat von Buhl og Dr. Deinhard / von Winning. Alle disse tre holder til i Deidesheim, innenfor en radius på ca 200 meter. Bassermann-Jordan har i dag 49 ha i Forst, Deidesheim und Ruppertsberg. En tredjedel av vinmarkene er grosse lage. Bassermann-Jordan har beplantet vinmarkene med 85 % riesling som drives biodynamisk.
Både Deidesheim og Forst har vinmarker klassifisert som Grosse Lage. Deidesheim er litt varmere og har et jordsmonn med mye sandstein. Her finner vi vinmarker som Kalkhofen, Grainhübel, Hohenmorgen og Langenmorgen. Navnene Hohenmorgen og Langenmorgen er begge litt utradisjonelle arealbegreper. Hohenmorgen er 2,8 ha, og fikk navnet sitt fordi det var det området som en mann kunne pløye med hest i løpet av en morgen. Jordsmonnet i Forst har blitt preget av vulkansk aktivitet, så her finnes det en del basalt. I Forst finner vi noen av de aller mest kjente vinmarkene i hele Tyskland – Pechstein, Jesuitengarten og Kirchenstück. Kirchenstück blir noen ganger omtalt som «the Montrachet of Pfalz», mens Jesuitengarten av noen sammenlignes med Chevalier-Montrachet.
De tørre vinene fra Deidesheim blir i 2015-årgangen for plumpe og varme for meg. Derimot har Bassermann-Jordan laget veldig gode GG-er fra Forst i 2015. Både Ungeheuer og Jesuitengarten likte jeg veldig godt. De søte vinene fra 2015 holder svært høy kvalitet. Bassermann-Jordan har valgt å holde syren høy, slik at de har en flott nerve og bra balanse på tross av åpen frukt. Jeg smakte f.eks. en Jesuitengarten spätlese 2015 med 12 g/l syre. Notatene mine på den vinen er ikke veldig deskriptive på hva jeg smakte, men like fullt panegyriske.
Her er smaksnotater på noen av vinene jeg smakte;
«Auf der mauer» 2015
Blanding av Hohenmorgen, Kalkhofen og Grainhübel, altså ulike vinmarker i Deidesheim. Noe av vinen er fermentert i ståltanker, noe på store fat. Det er også en miks av spontangjæret vin og noe tilsatt gjær.
Eksotisk frukt – ananas og melon. Gul fersken. Åpen og svært fruktig smak i munn. God konsentrasjon, men i overkant søt for meg. 6,8 g/l syre og 4,4 g/l restsukker. Med mye moden og rik frukt synes jeg det blir ubalansert.
Jesuitengarten GG 2015
Fersken, aprikos, eksotisk frukt og spice. Kompleks, men likevel åpen. Svært god lengde og bra mineralitet. Den beste GG-en jeg smakte her.
Kalkhofen GG 2015
Ekspressiv nese preget av steinfrukt og eksotisk frukt. Høy fruktmodning og litt lavere konsentrasjon enn Jesuitengarten. Lett å kjenne at Kalkhofen er fra Deidesheim og Jesuitengarten er ra Forst. Litt lav syre til å matche den høye modningen.
Så kom det fire søte viner (spätlese og auslese). Etter at vi hadde smakt oss gjennom 17 viner, og mitt uanmeldte besøk hadde vart i over en time. Da trekkes det fram to halvflasker som hadde blitt åpnet fordi David Schildknecht kom på besøk noen dager i forveien. Kanskje fikk alle som var innom inntil flaskene var tomme smake de vinene. Jeg liker likevel å tro at jeg besto en slags test da de to flaskene kom på bordet. Tysken min var ikke god nok, men interessen og samtalen gjennom besøket gjorde at jeg ble funnet verdig.
Kieselberg 2015 Trockenbeerenauslese
Svært floral og kompleks. Som å lukte på en blomsterbukett. Frukten er særlig steinfrukt og eksotisk frukt. Ekstrem sødme gjør at dette blir ganske heavy. TBA er uansett alltid en nytelse. Sitter lenge. 332 g/l RS.
Jesuitengarten 2015 Trockenbeerenauslese
Svært kompleks nese med sitrus, stenfrukt, hylleblomst og knust flint.
Fantastisk syre – vinen er svært velbalansert. Mye smak i hver dråpe, konsentrasjon og lengde er uovertruffen. Ekstremt god nå, men sikkert enda bedre om femti år. Stiller Kieselberg TBA i skyggen med fantastisk balanse. 253 g/l RS og 14,8 g/l syre. Altså syrenivå som en eiswein. Dette er en vin for kontemplasjon. Den beste vinen jeg smakte i løpet av mine dager i Tyskland.
Når et uanmeldt besøk avsluttes med to flasker TBA fra topp vinmarker, da har man virkelig vært heldig. Jeg kom med lovnader om at jeg skulle bli flinkere i tysk til neste gang, og Tanno svarte at han sikkert kunne bli flinkere i engelsk selv.