Fletcher Barbaresco Starderi 2017
Jeg vender stadig tilbake til Piemonte og Italias viner, ikke så rart siden jeg stadig finner nye interessante vinmakere som lager eksepsjonelt gode viner. Denne uken kom jeg over David Fletcher, en australier som har slått seg ned i Barbaresco. Han lager ikke mange viner og de er ikke billige, men hans Barbaresco Starderi er veeeldig god!
– – –
Daves vininteresse startet allerede på videregående skole som ble etterfulgt av fire års ønologiskole på Universitetet i Adelaide (1999-2003). Derfra bar det til Burgund hvor han jobbet for en produsent i Côte Chalonnaise, for så å reise tilbake til Australia hvor han fikk jobb som assisterende vinprodusent på en vingård i Yarra-dalen som spesialiserte seg i Pinot Noir og Chardonnay. Der hjemme, under en masterklasse om italienske viner fikk han øynene opp for Nebbiolo druen og bestemte seg for å dra til Piemonte. Det gjorde han i 2007 hvor han fikk være med på innhøstingen hos Ceretto, nå Langhes største biodynamiske produsent. Samtidig som han jobbet hos Ceretto begynte han og leke med tanken om å produsere sine egne versjoner av Barolo og Barbaresco noe som ledet til at Fletcher Wines Italia ble til i 2009. Ikke lenge etter begynte han også å lete etter og fant to marker, i Australia. Dermed ble Fletcher Wines Australia til høsten 2010.
I dag er Daves fokus 90% konsentrert i Italia og produserer totalt 18 000 flasker fordelt på 8 forskjellige viner, så det sier seg selv at det ikke er mange flasker av hver. Hans Barbaresco Starderi er det for eksempel kun lager 500 flasker av (+30 magnum:), og vinene hans blir fort utsolgt. Han jobber fremdeles hos Ceretto mens han stadig utvider sin horisont som vinmaker fra sitt hjem i Barbaresco, en gammel ombygd jernbanestasjon 15 minutter med bil fra Alba by og ikke langt fra Olek Bondonio sin gård. Foruten sitt pågående prosjekt i Australia hvor David lager «The Minion» (Nebbiolo) har han også nylig begynt et nytt prosjekt i Santa Barbara, California, også basert på Nebbiolo!
På spørsmål om hvordan han balanserer å lage viner fra steder med så stor geografisk avstand sier han at han kan gjøre det fordi han jobber med de samme vinbøndene som han har jobbet med de siste 10 årene som han kan stole på når han ikke er tilstede selv. Det kombinert med analyser fra vinmakerne gjør at han kan finne riktig tidspunkt for å dra til de respektive stedene for innhøsting. Siden innhøstingene skjer på forskjellige årstider, den australske Nebbioloen blir plukket i mars og den italienske i september, er det mulig å kombinere. Dette betyr at han kan dra til Australia og høste druene, følge vinen til den er på fat. Så dra til Italia mens vinen modner, gjøre innhøstningen og dra tilbake til Australia når det er klart for å tappe vinene på flaske der.
Dave eier to vinmarker i Italia som utgjør omtrent en halv hektar og leier ytterligere to vinmarker på til sammen 1 hektar, alle i Barbaresco-sonen. 50% av den totale produksjonen er innkjøpte druer som han kjøper inn fra utvalgte dyrkere som i all hovedsak er økologisk sertifisert, en modell som fungerer for han siden den begrenser risikoen for produksjon men også fordi vinmarkene i dette området koster for mye! Hans filosofi med produksjonen sin er basert på et prinsipp om å gjøre minst mulig, noe som betyr spontanfermentering, forsiktig ekstraksjon, lang skallkontakt og lang modning på gamle fat for naturlig klaring. Han bruker 100% spontanfermentering, med en «pied de cuve» metode i brukte Barriques og Botte Grande. Noen ganger må han kjøpe nye fat som han først bruker på X-blend og Chardonnay. Han filtrerer aldri vinene og bruker ingen klaringsmidler!
fakta
– 80% av produksjonen selges i hovedsak til Sveits, Storbrittania, USA og Australia
– det er vanskelig å velge ut spesielt gode årganger siden det er så mange, men 2010, 2013, 2016 er spesielt gode og lagringsdyktige, mens 2011, 2012, 2015 og 2017 er gode å drikke unge
vinifikasjon
Starderi er en spesielt flott mark hvor det er ganske varmt så David plukker druene veldig tidlig, omtrent to uker før folk flest begynner innhøstningen av Nebbiolo. Dette for å få litt mer friskhet og eleganse ut av druene. Han bruker åpne gjæringsfat noe som er mer vanlig i Burgund. Kun naturlig gjæring og kun naturlig temperaturstyring av tankene. Nedpumping av drueskallet skjer en gang annenhver dag for ikke å trekker ut for mye. Fermenteringen varierer fra 4 til 8 uker. Når det ikke smaker sukker i saften og temperaturen synker naturlig overføres vinen til barriques. Barrique fat brukes fordi produksjonsvolumene ikke fyller en botte men barriques fatene som brukes er 10 år gamle og avgir lite smak. Vinen modnes i to år før den tappes ufiltrert på flaske.
smaksnotater
Når jeg først var i gang og smake Daves vin fra Starderi marken kunne jeg ikke unngå å også smake Oleks Bondonio sin. Jeg hadde tross alt noen fra 2016 årgangen hans liggende og siden jeg tidligere har besøkt Olek og intervjuet han i Starderi marken var det bare naturlig å teste begge vinene sammen. De var overraskende like på farge, konsentrasjon og smak, men Dave sin hadde noe mer intensitet, syrespill og jordtoner, men samtidig en litt mer bitter utgang.
Fletcher Starderi har en litt tett rødbrun farge som et tegn på modenhet, men vinen er bare i begynnelsen på sin omlag 10 år lange reise. Den er noe tåkete fra å være ufiltrert, på smak er den moden, rund, med toner mot jordbunn, modne jordbær, kirsebær og blodappelsin. Smakene balanserer pent mot en leskende syrlighet som etterlater en saltholdig opplevelse av umami, tanninene er medium, strammer nok til å love en god utvikling videre. Det er kun et ørlite preg av eik og avslutningsvis litt tørre tanniner. Den drikker godt nå, men vil ha godt av 4-5 års modning til for å få ut det beste av vinen. Drikk temperert til 16-18º C og gjerne til mat som svinecarè eller wagyu.
PS! I skrivende stund er det kun et par kasser av hans Starderi viner tilgjengelig, så vær rask om du skal sikre deg et eksemplar.
Fletcher Barbaresco Starderi 2017