Hvordan gjenkjenne feil på vinen
Det kan være vanskelig å vite eller og sette ord på hva som kan være feil med en vin. Synes du den lukter og smaker uventet rart? I gjennomsnitt er det noe feil med èn av tyve vinflasker, noen vinfeil er lette å kjenne igjen, andre er mer sjeldne og vanskelige å oppdage. Her er noen tips til hvordan å gjenkjenne de vanligste feilene på viner og hva du bør gjøre når du først sitter der med en dårlig vin.
kork (det lukter mugg av vinen – må byttes)
Kork er kanskje den vanligste feilen på vin og du kan kjenne den igjen om vinen lukter mugg, kjeller eller våt papp, lukten kan være intens eller så vidt merkbar. Hvis den også smaker som den lukter og samtidig virker flat og tam, som om frukten er nesten helt forsvunnet, da er det mest sansynligvis en korket vin. Mikroorganismer og dårlig renhold har skylden. Feilen blir ofte kalt TCA (trikloranisol). Korkfeil er ikke farlig, men gjør at vinen ikke er god å drikke.
oksidering (det lukter brun banan av vinen – bør byttes)
Har vinen en litt mer stikkende og kjemisk duft som brune bananer, lim eller neglelakkfjerner? Da har den sannsynligvis fått for mye oksygen. All vin blir til eddik når den blir gammel, men en en oksidert vin har «blitt gammel» for fort. Oksygen kan ha kommet til under fremstillingen av vinen, eller det kan være brukt for lite svovel (som beskytter vinen mot luft). Unge viner skal ikke ha noe av dette preget, men eldre viner kan ha et lett oksidert preg uten at det regnes som en feil. Ingen korker er 100% tette, og vin som modnes vil alltid gå gjennom en sakte oksidasjonsprosess.
reduktiv (det lukter promp av vinen – kan vanligvis fikses)
Noen vinmakere vil unngår kontakt med luft i størst mulig grad under produksjon av vinen ved å gjære druemosten i lufttette tanker, tilsette svovel underveis for å beskytte mot luft, mm. Ulempen med dette fraværet av luft i produksjonen, er at enkelte viner kan lukte reduktivt når du åpner flasken. Det dannes forbindelser i vinen som lukter som kokt kål, råttent egg, svovel, brent hår, noe innestengt og myraktig. Vinen trenger oksygen for å få bort de reduktive aromaene, hell vinen i en karaffel og luft den i 1 til 2 timer. Hvis det ikke hjelper stort, levèr vinen tilbake til Vinmonopolet.
varmeskade (det lukter madeira av vinen – bør byttes)
Hvis det lukter og smaker kokt frukt, nøtter og karamell av vinen, er den sannsynligvis varmeskadet. Andre tegn er for eksempel om korken er på vei ut av flasken, om det lekker vin fra åpningen, at vinens farge har fått en brunere eller mørkere tone enn det man kan forvente. En flaske som ligger over komfyren i årevis blir til slutt ødelagt. En vin skal alltid oppbevares i et vinskap eller en mørk kjeller som helst holder en jevn temperatur fra 10 til 15º C.
bunnfal (grums i vinen – kan drikkes)
Enkelte produsenter lar være å filtrere vinen før den tappes for å beholde mest mulig smak. Da kan vinen være uklar og ha litt bunnfall. Omtrent som når fruktkjøttet i en appelsinjuice legger seg på bunnen. Rødvin som har blitt lagret, kan også ha bunnfall. Dette kommer av at fargestoff, tannin eller proteiner i vinen felles ut over tid. Bunnfall smaker lite, men kan være litt ugreit å få i glasset og i munnen. Forsiktig skjenking eller dekantering, gjennom en ren tesil kan løse problemet.
vinstein (små glasspartikler i vinen – kan drikkes)
I syrefriske viner kan det dannes partikler som likner på sukker eller små glassbiter. Disse finner man gjerne under korken eller på bunnen av flasken. Dette skyldes at vinsyre og kalium, to stoffer som finnes naturlig i vin og som danner krystaller når vinen kjøles ned. Noe som kan skje under produksjonen av vinen eller om flasken oppbevares for kaldt, for eksempel på ei kald hytte vinteren over. Krystallene kalles vinstein, og smaker litt syrlig, men er helt ufarlige. De kan være litt ubehagelige å få i munnen, så skjenk forsiktig hvis du ser vinstein i flaska.
ettergjæring (bobler i rødvinen – bør byttes)
Hvis ikke vinen er en italiensk lambrusco eller australsk musserende shiraz så er det utvilsomt en feil at den stille rødvinen du har åpnet bobler når den kommer i glasset. Rester av sukker og gjær i vinen har begynt å gjære på nytt i flaska. Når gjær omdanner sukker til alkohol, skapes CO2 som et biprodukt. Det er derfor champagne og cava er musserende viner, men stille vin skal ikke ha bobler. Helt ung og fersk hvitvin kan ha en lett perlende munnfølelse, noe som ikke er en feil.
brettanomyces (det lukter hest og sot av vinen – bør byttes)
Druer, eikefat eller andre deler av vinproduksjonen kan bli infisert av en gjærsopp som heter Brettanomyces. I små mengder kan denne bidra med stor kompleksitet til ulike drikker, blant annet er mange belgiske surøl avhengige av denne ville gjærsoppen for å smake så spennende som de gjør. Men blir det for mye brettanomyces i vin eller øl, kan produktet fort bli udrikkelig. Gjærsoppen kan skape aromaer som minner om hest, stall, muselort, hamsterbur, sot og svette. Det er vanskelig å lukte direkte på vinen, men den kan merkes i munnen etter du har svelget den eller når du spytter den ut, spyttkjertlene i munnen begynner da å jobbe med å nullstille munnens pH og du vil oppleve en distinkt metallisk smak.
—–
Hvis du gjenkjenner noen av disse tegnene og mistenker at det er noe galt med vinen, er det bare å ta med flasken tilbake til vinmonopolet. Selv om du finner feilen på vinen 5 år etter du kjøpte den kan du få byttet den. NB! Flasken bør ikke være tom når du leverer den inn;) Brennevin tas heller ikke i retur.
kilde: Vinmonopolet / Wikipedia