AGIORGITIKO
Allsidig gresk rødvinsdrue.
Allsidig gresk sort (Nemea) med saftig plommepreget frukt, myke tanniner. Har struktur for lagring.

 

ALBARIÑO
Spansk hvitvinsdrue
Spansk navn på Nord‑Portugals Alvarinho, gir herlig frisk og velduftende vin i Galicia (eks: Rias Baixas). Både utsøkt og kostbar i Spania.

 

ALIGOTÉ
Burgunds nest beste hvitvinsdrue.
Spenstig, ofte skarp vin, må drikkes innen 1‑3 år. Perfekt sammen med cassis (solbærlikør) i «kir». Mye brukt i Øst‑Europa, særlig Russland.

 

ARINTO
Hvitvinsdrue fra Midt‑Portugal
Gir spenstige, duftende, tørre viner.

 

ARNEIS
Italiensk hvitvinsdrue
Aromatisk, kostbar drue, DOC i Roero, Piemonte. Gir spesielle viner.

 

BAGA
Portugisisk rødvinsdrue
Mørk, tanninrik, stort potensial, vanskelig å dyrke. Finnes mest i Bairrada

 

BARBERA
Italiensk rødvinsdrue
Meget utbredt i Italia, mest kjent i Piemonte. Gir mørk, fruktig og frisk vin med lite tanniner. Drikkes oftest ung. En del dyrket i California og Australia, lovende i Argentina.

 

BLAUFRÄNKISCH
Rødvinsdrue
Finnes mest i Østerrike, kan være lett og saftig, på sitt beste en betydelig rødvin (f.eks. i Burgenland). Kalles Limberger i Tyskland, Kekfrankos i Ungarn.

 

BRUNELLO
Italiensk rødvinsdrue
Se Sangiovese.

 

BLANC FUMÉ
Hvitvinsdrue
I den nye verden annet navn for Sauvignon Blanc, refererer til «røykpreget» vinen har på duft, særlig i Loire (Sancerre, Pouilly). I California brukt om fatlagret Sauvignon, men snudd til «Fume Blanc».

 

BOURBOULENC
Hvitvinsdrue
Sjelden drue. Gir gode viner fra Midi i Sør-Frankrike.

 

BUAL
Mørk drue til sterkvin
Gir søte Madeiraviner av toppkvalitet, litt mindre rik enn Malmsey. Madeiraer kan lagres i flere hundre år.

 

BOUCHET
Drue til rødvin og rosévin
Se Cabernet Franc

 

CABERNET FRANC (BOUCHET)
Nest best av de to cabernetsortene brukt i Bordeaux
Dominerende (som «bouchet») i Saint‑Emilion. Kjent som druen bak Chinon, Saumur m.fl., og rosé i Loire. Brukes sammen med Cabernet Sauvignon m.fl., eller stadig mer alene i California og Australia.

 

CABERNET SAUVIGNON
Rødvinsdrue
Druesort med stor karakter: Krydder‑ og urtepreget, tanninrik med karakteristisk solbæraroma. Cabernet er den mest utbredte druesorten i Medoc i Bordeaux. Gir også de fleste av de beste røde i California, Sør‑Amerika og Øst‑Europa. Rival til Shiraz i Australia. Krever nesten alltid lagring – og vinner seg ved relativt lang lagring både på fat og flaske. Mye brukt i blanding med f.eks. Merlot, Cabernet Franc, Syrah, Tempranillo, Sangiovese. Gir også aromatiske roséviner.

 

CANNONAU (GRENACHE)
Rødvinsdrue
Kan være meget fin og kraftig på Sardinia. Se forøvrig Grenache.

 

CARIGNAN
Rødvinsdrue
Den mest utbredte druen i Frankrike, men på tilbakegang. Gir litt kjedelige viner, men brukes ofte som i blandinger. Må ha lav avkastning, helst fra gamle vinstokker. Best i Corbiéres. Vanlig i Nord‑Afrika, Spania, California.

 

CARMENÉRE
Rødvinsdrue
Gammel bordeauxsort, nå lite utbredt i Frankrike. Mye brukt i Chile, der den inntil nylig ofte ble tatt for Merlot.

 

CATAWBA
Rødvinsdrue – til musserende viner
Ekte (innfødt) Amerikansk drue. Benyttes mye i området rundt New York til produksjon av musserende vin.

 

CINSAULT, CINSAUT
Rødvinsdrue
Vanlig for masseproduserte viner i Sør‑Frankrike. I Sør‑Afrika krysset med Pinot Noir til Pinotage. Gir avdempet rødfarge, kan noen ganger lage kvalitetsviner.

 

CHARDONNAY
Verdensomspennende hvitvinsdrue
Grønn kvalitetsdrue i Burgund (Chablis, Montrachet, Meursault, Puilly-Fuisse m.fl.), Champagne og i den nye verden, delvis fordi den er så lett å dyrke og lage vin av. Prøves i alle vinregioner, som regel modnet (eller gjæret) på eikefat. Australia og California lager klassisk chardonnayvin, men av ulik kvalitet. Vinene fra Italia, Spania, New Zealand, Sør‑Afrika, Chile, Argentina, Ungarn og Midi (Sør-Frankrike) gjør seg alle sterkt gjeldende. Kalt Morillon i Østerrike.

 

CHASSELAS
Hvitvinsdrue
Gir stor avkastning og modner tidlig, lite aroma, mest brukt som spisedrue. I Sveits vellykket som Fendant. Kalles Gutedel i Tyskland.

 

CHENIN BLANC
Hvitvinsdrue
Stor hvitvinsdrue i midtre del av Loire (Vouvray, Layon m.fl.). Gir intense viner, ofte med honning i aromabildet dersom de er modne. Vinen kan være tørr eller søt (eller meget søt), men har alltid høy friskhet. Dette gjør at de kan lagres i nærmest det uendelige. Masseprodusert i California, men stadig mer seriøs i Sør‑Afrika under navnet Steen.

 

CLAIRETTE
Hvitvinsdrue
Syrefattig drue, inngår i mange sørfranske blandingsviner.

 

COLOMBARD
Hvitvinsdrue
Lett fruktig, behagelig frisk drue, gir hverdagsvin i Sør‑Afrika, California, Sørvest‑Frankrike.

 

DOLCETTO
Rødvinsdrue i Italia
Viktig drue i Piemonte (Nord-Italia). Modner tidlig, fatlagres ytterst sjelden, og gir rimelige og drikkeklare hverdagsviner med fin fruktighet og fast struktur.

 

FENDANT
Hvitvinsdrue
Se Chasselas.

 

FIANO
Hvitvinsdrue
Høykvalitetsdrue som gir frisk og fyldig vin i Avellino i Campania (Sør-Italia)

 

FOLLE BLANCE
Grønn drue
Velegnet til basisvin for brandyproduksjon p.g.a. høy friskhet / lite smak. Kalt Gros Plant i Bretagne, Picpoul i Armagnac. Anerkjent i California.

 

FUMÉ BLANC
Hvitvinsdrue
Se Blanc Fumé.

 

FURMINT
Hvitvinsdrue
Drue med mye karakter. Ungarns varemerke både som drue nr. én i Tokaj og som livfull, kraftig bordvin med eplepreg på smak. Kalt Sipon i Slovenia. Dyrkes også litt i Østerrike.

 

GAMAY
Rødvinsdrue
Beaujolais’ drue, som gir de beste vinene fra granitthøydene i Beujolais. Gir lette, saftige, aromatiske viner, som drikkes best unge. Gir enda lettere vin i Loire, Midt‑Frankrike, Savoie og Sveits. Kan også unntaksvis gi mørke viner som kan lagres i noen få år.

 

GRENACHE, GARNACHA EL. CANNONAU
Rødvinsdrue
Nyttig drue, vanligvis fruktig, lys på farge. God rosé og vin doux naturel, særlig i Sør‑Frankrike, Spania og California, også grunnpilar i kjøttfull Priorato. Gjerne i blanding med andre druer, som i Châteauneuf-du‑Pape. Er også eneste drue til Tavel – den beste rosévinen fra Rhône. Grenache finnes også i en hvit variant.

 

GRIGNOLINO
Rødvinsdrue
Brukt i Piemonte. Lager enkel hverdagsvin, men også stadig flere store viner. De beste er friske, faste, fruktige og florale med lagringspotensiale.

 

GARGANEGA
Hvitvinsdrue
Den beste druen i blandingsvinene fra Soave i Nord-Italia, særlig de søte blir meget gode ved lagring.

 

GEWÜRZTRAMINER EL. TRAMINER
Hvitvinsdrue
En av de mest inntrengende av alle druer, sterkt krydderpreg med aromaer som rosenblad og grapefrukt. Vinene er ofte rike og bløte, også når de er helt tørre. Best i Alsace, hvor den står for sirka 20% av produksjonen. Også god i Tyskland, Øst‑Europa, Australia, California, Oregon og New Zealand.

 

GRAUBURGUNDER
Tysk hvitvinsdrue
Se Pinot Gris.

 

GRECO
Hvitvinsdrue
Meget gammel drue fra Midt‑ og Sør‑Italia. Gir meget gode DOCG-viner fra Tufo i Campania (Greco di Tufo). Fete, rike og samtidig friske viner.

 

GRÜNER VELTLINER
Hvitvinsdrue fra Østerrike
Østerrikes favoritt, plantet på nesten 50% av vinmarkene. Rundt Wien samt i Wachau, Kamptal, Kremstal og Weinviertel er den meget vellykket. Som regel tørr og frisk vin. Pepperpreget og livfull. Utmerket som ung, men de beste holder i minst 5 år.

 

HÁRSELEVELÜ
Hvitvinsdrue i Ungarn
Hoveddrue i Tokaj (Ungarn) ved siden av Furmint. Tilfører konsentrasjon og bløthet.

 

KADARKA (GAMZA)
Rødvinsdrue i østlige deler av Europa
Gir behagelige røde viner i Ungarn, Bulgaria m.fl.

 

KÉKFRANKOS
Rødvinsdrue
I Ungarn kalt Blaufränkisch. Lager Gamayliknende (Beaujolais), lette røde viner.

 

KÉKNYELÜ
Hvitvinsdrue
Drue med lav avkastning men med stor smak. Gir en av Ungarns beste hvite viner. Har potensial til å gi livlige og krydrede viner.

 

KERNER
Hvitvinsdrue fra Tyskland
Den mest vellykkede av nyere tyske druesorter. En krysning av Riesling og Trollinger (rød). Tidlig moden, fruktig og blomsterpreget aroma, men ofte unyansert vin med god syre. Populær i Pfalz, Rheinhessen m.fl. Finnes også i Trentino-Alto Adige (Nord-Italia).

 

LASKI RIZLING
Hvitvinsdrue
Se Welschriesling.

 

LOUREIRO
Hvitvinsdrue
Den beste og mest smaksrike druesorten i Portugals Vinho Verde.

 

LAMBRUSCO
Rødvinsdrue
Produktiv drue i nedre Podalen (Nord-Italia), gir typisk italienske, søte, friske og perlende røde viner.

 

LEMBERGER
Rødvinsdrue
Württembergs (Tyskland) rødvinsdrue. Se også Blaufränkisch.

 

MACABEO
Hvitvinsdrue
Arbeidshesten blant Nord‑Spanias hvitvinsdruer, meget utbredt i Rioja (hovr den kalles Viura) og i cava‑distrikter i Catalonia. Godt kvalitetspotensial.

 

MALVASIA
Allsidig druesort med mørkt skall
Forekommer overalt i Italia og på den iberiske halvøy. Kan gi rød-, hvit- og rosévin. Gir også den søteste typen Madeira (Malmsey). Ekstremt lagringsdyktig som Madeira. Ikke i slekt med den franske malvoisie.

 

MARSANNE
Hvitvinsdrue
Den fremste hvitvinsdruen (sammen med Rousanne) i Nord-Rhône, f.eks. Hermitage, Saint‑Joseph og Saint‑Peray. Også god i Australia og California. Bløte, fyldige viner som egner seg for lagring.

 

MOSCHOFILERO
Hvitvinsdrue i Hellas
Gresk drue. Lager god aromatisk vin. Brukes både til hvit- og rosévin.

 

MÜLLER THURGAU
Hvitvinsdrue kjent fra Tyskland
Dominerende i Rheinhessen og Pfalz, og utbredt i Mosel. Krysning mellom Riesling og Silvaner. Rike og aromatiske viner som oppfattes som bløte da de ikke har mye syreinnhold. Drikkes som regel unge. Kan gi gode søte viner, men som regel er viner av M-T av middels kvalitet og ofte tørr.

 

MUSCADELLE
Hvitvinsdrue
Tilfører aroma i mange hvite bordeauxviner, især Sauternes. I Victoria kalt Tokay. Er ikke i slekt med Muscat.

 

MUSCADET (MELON DE BOURGOGNE)
Hvitvinsdrue
Gir lette, forfriskende og meget tørre viner med sjøpreg rundt Nantes i Bretagne.

 

MUSCAT
Hvitvinsdrue med flere varianter
Den beste varianten regnes for å være Muscat Blanc à Petits Grains. Mye dyrket, lett gjengkjennelig p.g.a. en intens søt karakter. I Frankrike er Muscat(ell) mest kjent i Beaumes de Venise. Unntakene, som produserer tørre Muscat-viner, finnes i Alsace, Bulgaria og enkelte i Australia. Muscat er også den tredje druen i Tokaj Aszú (fra Ungarn).

 

MALBEC (COT)
Rødvinsdrue
Særlig mye brukt drue i Argentina, hvor den nærmest har status som nasjonaldrue. Lite brukt i Bordeaux, mye brukt i Cahors (som Auxerrois). Mørk, tett, tanninrik vin med potensial for høy kvalitet.

 

MERLOT
Rødvinsdrue i mange verdenshjørner
Slektning av Cabernet, og modner tidligere. Tilpasningsdyktig drue, gir store, plommeaktige viner i Pomerol og i Saint‑Emilion. Ellers viktig innslag i rødvin fra Medoc. Gir bløte, alkoholrike og motepregede viner i California, Chile og Australia. Gir også lettere, men ofte gode viner fra Nord‑Italia, Slovenia, Argentina, Sør‑Afrika, m.fl. Merlot gir et gresspreg dersom den er umoden.

 

MONTEPULCIANO
Rødvinsdrue
Viktig drue for vin med høy kvalitet i Midt‑ og Øst‑Italia. Også navnet på by i Toscana

 

MORELLINO
Rødvinsdrue
Annet navn for Sangiovese i Scansano, Sør‑Toscana.

 

MOURVÉDRE (MATARO)
Rødvinsdrue
Mørk, aromatisk, tanninrik drue, især brukt i blandingsviner i Provence (men alene i Bandol) og Midi. Kanskje mest kjent som blandingsdrue i Chateauneuf-du-Pape. Også interessant i Sør‑Australia, California m.fl.

 

NEBBIOLO
Rødvinsdrue i Italia
En av Italias beste rødvinsdruer. Alle mest kjent i Piemonte hvor den gir de store vinene Barolo og Barbaresco, samt Gattinara og Ghemme. Intens, fruktig og velduftende vin med mye tannin, kan (og skal) utvikle seg i årevis. Også kjent som Spanna (Nord-Piemonte) og Chiavennasca (Lombardia). Nye områder som planter Nebbiolo er California og Mexico – med overraskende gode resultater.

 

PERIQUITA
Rødvinsdrue i Portugal
Allestedsnærværende drue i Portugal for røde viner. Også kjent som Castelão, blandes ofte med Cabernet Sauvignon.

 

PETIT VERDOT
Rødvinsdrue
Meget god, men vanskelig Medocdrue (Bordeaux), blir nå også dyrket andre steder.

 

PINOT NOIR
Rødvinsdrue
Burgunds, d.v.s. Cote d’Ors store (og eneste) drue med uovertruffen duft, smak og struktur. Av mange betegnet som verdens beste rødvinsdrue når den vokser på riktig sted, som altså er Cote d’Or. Ikke like vellykket andre steder, gir lette viner med mindre karakter i Tyskland (Spätburgunder), Sveits, Østerrike og Ungarn. Pinot Noir gir derimot gode resultater i California, Oregon og New Zealand, om enn av et noe annet bilde enn i Burgund. Californiske og New Zealandske Pinot-viner er ofte mer fruktige og kraftigere enn vinene fra Burgund.

 

PINOTAGE
Rødvinsdrue
Særegen sørafrikansk drue, krysning mellom Pinot Noir og Cinsault. Kan være meget fruktig og bli interessant ved modning. Kan oppfattes «syltetøyaktig»

 

PRIMITIVO
Rødvinsdrue i Italia, spesielt Puglia
Sør-Italiensk drue som gir store, rustikke viner, nå moderne fordi den genetisk sett identifiseres med Zinfandel.

 

PALOMINO, ELLER LISTÁN
Grønn drue – den store sherrydruen
Er med i alle de beste sherrytypene, spesielt de helt tørre. Oksiderer lett og gir bordvin av heller dårlig kvalitet. Utbredt i Australia, California og Sør-Afrika (under navnet White French). Selvfølgelig også utbredt i Jerez, hvor den har en utbredelse på nesten 90%.

 

PEDRO XIMÉNEZ, ELLER PX
Mørk drue
Gir meget kraftig vin i Montilla og Málaga (Spania). Brukt til blanding av søte sherrytyper. Dyrkes også i Argentina, på Kanariøyene, i Australia, California og Sør‑Afrika.

 

PETIT MANSENG, GROS MANSENG
Hvitvinsdrue(r) i Frankrike
Finnes i fransk Baskerland. Meget viktig for Jurancon, stadig mer brukt som blandingsvin i Sørvest‑Frankrike.

 

PINOT BLANC
Hvitvinsdrue
En fetter av Pinot Noir, og selv om den ikke er i slekt med Chardonnay, så har den liknende, om enn noe mildere karakter: Lett, frisk og fruktig, ikke aromatisk, best for tidlig konsum, god til italiensk spumante. Dyrkes i Alsace, Nord‑Italia, Sør‑Tyskland og Øst‑Europa. Weissburgunder i Tyskland. Se også Muscadet.

 

PINOT GRIS
Hvitvinsdrue
Gir som best ganske tunge, nesten «tykke», fyldige hvite viner med en viss krydret stil og lavt syreinnhold. Også kjent som Ruländer (søt) eller Grauburgunder (tørr) i Tyskland, og som Pinot Grigio i Italia. Finnes også i Ungarn, Slovenia og New Zealand.

 

PINOT NOIR 2
Blå drue, men her forklart som råstoff for hvitvin
Fremragende rødvinsdrue, se Pinot Noir, brukt i Champagne og andre steder (California, Australia mfl.) til fremstilling av hvitvin, musserende vin eller blek rosé av typen «vin gris».

 

REFOSCO
Rødvinsdrue
Rødvinsdrue i Friuli-Venezia-Giulia. Gir dype, aromatiske, lagringsverdige viner. Har rødlig stilk og er derfor også kjent som Refosco dal Peduncolo Rosso.

 

RIESLING
Hvitvinsdrue, spesielt i Tyskland og Alsace
Riesling er på høyde med Chardonnay. De to regnes for verdens beste hvitvinsdruer. Riesling frister med et komplett spekter av alt fra stålpreg til livlighet, er alltid like velduftende, og har godt lagringspotensial. Eldre Rieslingviner uttrykker ofte petruoleum i sitt aromabilde. Tyskland er den fremste rieslingprodusenten og lager stor Riesling i alle stiler. Hele 20% av Tysklands samlede vinareal er Riesling. Østerrike lager kraftfulle viner med god syre. Riesling dyrkes også i Alsace, men ikke ellers i Frankrike, samt i Australia, New Zealand, California og Sør‑Afrika.

 

ROUSSANNE
Hvitvinsdrue
Rhônedrue (Frankrike) med stor finesse, dukker nå opp i California og Australia.

 

RULÄNDER
Hvitvinsdrue i Tyskland
Nesten foreldet tysk navn på Pinot Gris, brukes om søte viner.

 

SAGRANTINO
Rødvinsdrue i Italia
Italiensk drue fra Umbria, gir kraftige og tildels komplekse viner med hovedvekt på mørke og lyse bærtoner.

 

ST. LAURENT
Rødvinsdrue, spesielt i Østerrike
Mørk, bløt og meget aromatisk østerriksk sort. Finnes også i Pfalz (Tyskland).

 

SANGIOVESE, ELLER SANGIOVETO
Rødvinsdrue, spesielt i Italia
Viktigste rødvindsdrue i Chianti og finnes ellers mye av Midt‑Italia. Modner relativt sent, og gir viner med god syrebalanse. Også kalt Brunello og Morellino. Brunello er eneste drue i legendariske Brunello di Montalcino, som er meget lagringsdyktig. Interessant også i Australia.

 

SAPERAVI (CARNI)
Rødvinsdrue
Gir god, frisk, meget lagringsdyktig vin i Georgia, Ukraina m.fl. Vellykket i blandinger med Cabernet Sauvignon i f.eks. Moldova.

SPÄTBURGUNDER
Rødvinsdrue
Tysk betegnelse på Pinot Noir. Varierende kvalitet, kan lage gode tyske rødviner.

 

SYRAH, ELLER SHIRAZ
Rødvinsdrue
Den store rødvinsdruen i Rhône, gir tanninrike, purpurrøde, pepperpregede viner som egner seg for lagring – spesielt fra områdene Cote-Rotie og Hermitage. Meget viktig som Shiraz i Australia, og under begge navnene i California, Sør‑Afrika og Chile.

 

SAUVIGNON BLANC
Hvitvinsdrue
Den viktigste hvite Bordeauxdruen. Gir meget karakterfulle, aromatiske viner med urte‑, røk- eller stikkelsbærpreg, påtrengende i New Zealand, ofte mineralsk i Sancerre, mer moden i Australia. Også god i Rueda (Spania), Østerrike, Nord-Italia og Sør‑Afrika. Blandes med Sémillon i Bordeaux. Også kalt Fumé Blanc eller omvendt.

 

SAVAGNIN
Hvitvinsdrue
Druen til Vin Jaune i Savoie (Frankrike).

 

SCHEUREBE
Hvitvinsdrue i Tyskland
Krydderdominert tysk drue, krysning mellom Riesling og Silvaner, meget vellykket i Pfalz, især til auslese. Kan virke stilkpreget i tørre viner, må være meget moden for å være god.

 

SÉMILLON
Hvitvinsdrue
Sikrer Sauternes fylde og eleganse, hvor drueskallet blir angrepet av sopparten Botrytis – som sørger for at vannet fordamper hvilket gir en konsentrasjon av sukker og smaksstoffer. Sémillon er også viktig for Graves og andre tørre hvite bordeauxviner. Gressaktig grønn hvis ikke helt moden, men kan gi bløt, tørr vin med stort lagringspotensial. Utsøkt i Australia, i Hunter Valley kan gammel Sémillon gi en stor vin som kan lagres i flere tiår. Lovende også i New Zealand.

 

SERCIAL
Hvitvinsdrue
Lager de tørreste madeiratypene.

SEYVAL BLANC
Hvitvinsdrue
Franskfremstilt hybrid av franske og amerikanske vinstokker: Meget hardfør og behagelig fruktig. Populær og ganske vellykket i øststatene (USA), Canada og England, men i EU ikke godkjent i «kvalitetsviner».

 

STEEN
Hvitvinsdrue i Sør-Afrika
Sørafrikansk navn på Chenin Blanc. Se derfor Chenin Blanc.

 

SILVANER, ELLER SYLVANER
Hvitvinsdrue
Tidligere tysk arbeidshest, sjelden på topp unntatt i Franken, der den er smaksrik og tåler lagring godt. Har kommet seg opp på godt nivå også i Rheinhessen og Pfalz. God i italienske deler av Tyrol, på vikende front i Alsace. Utmerket og kraftig som «Johannisberg» i Valais i Sveits. Finnes også i enkelte deler i Øst-Europa.

 

TANNAT
Rødvinsdrue
Bringebærpreget, tanninrik kraftbombe bak Madiran, Tursan og andre solide røde viner fra Sørvest‑Frankrike. Også brukt til rosé. Nå stor i Uruguay.

 

TEMPRANILLO
Rødvinsdrue
Aromatisk, fin Riojadrue, kalt Ull de llebre i Catalonia, Sencibel i La Mancha, Tinto Fino i Ribera del Duero, Tinta Roriz i Douro og Aragonez i Sør‑Portugal. Nå også i Australia. Meget fasjonabel, elegant i kjølig klima, kraftig i varmt. Tidlig moden.

 

TOURIGA NACIONAL
Rødvinsdrue i Portugal
Portvins‑ og Dourodrue i toppsjiktet, vinner stadig nytt terreng i fyldige, portugisiske rødviner.

 

TOCAI FRIULANO
Hvitvinsdrue i Nord-Italia
Hvitvinsdrue i Friuli (Nord-Italia). Gir lette, friske viner med blomsterlignende aromaer. Drikkes ungt. Ingen slektning av Tokay, men også kjent som Sauvignonasse (se Sauvignon Blanc).

 

TOKAY
Hvitvinsdrue
Se Pinot Gris. Også spisedrue i California og en antatt ungarsk druesort i Australia. Vinen tokaier (Tokáji) lages på Furmint, Harslevelu og Muscat.

 

TORRONTÉS
Hvitvinsdrue
Meget aromatisk, Muscat‑liknende argentinsk drue, som regel tørr.

 

TRAMINER
Hvitvinsdrue
Se Gewürztraminer.

 

TREBBIANO
Hvitvinsdrue
Viktig, men heller ordinær druesort fra Midt‑Italia (Orvieto, Soave m.fl.). Finnes også i Sør‑Frankrike (Ugni Blanc) og i Cognac (St-Émilion). For det meste tynn, nøytral vin, trenger å blandes.

 

UGNI BLANC
Hvitvinsdrue
Se Trebbiano

 

VERDEJO
Hvitvinsdrue
Drue fra Rueda i Castilla (Spania), potensielt fin og holdbar vin.

 

VERDELHO
Grønn drue
Madeiradrue som gir utmerket, halvtørr vin. I Australia: frisk, bløt og tørr vin med mye karakter.

 

VERDICCHIO
Hvitvinsdrue
Denne druen gir Verdicchio, en potensielt god tørr vin i den østlige delen av Midt‑Italia.

 

VERMENTINO
Hvitvinsdrue
Ikke ulik Malvasia, men gir en livligere vin i Liguria, Toscana m.fl., fremdeles med tilfredsstillende struktur og lagringsevne.

 

VERNACCIA
Hvitvinsdrue
I Italia navn brukt om mange druesorter som ikke er i slekt. Vernaccia di San Gimignano er livfull og spenstig, Vernaccia di Oristano sherry‑liknende.

 

VIOGNIER
Hvitvinsdrue
Meget anerkjent drue i Rhône, hvor de flotteste vinene kommer fra Condrieu. Ikke like flott, men likevel aromatisk i Midi. Det finnes også brukbare eksempler fra California og Australia.

 

VIURA
Hvitvinsdrue
Se Macabeo.

WEISSBURGUNDER
Hvitvinsdrue i Tyskland
Se Pinot Blanc.

 

WELSCHRIESLING
Hvitvinsdrue
Dyrkes i Nord‑Italia, Østerrike og Øst‑Europa. Langt fra like god som den ekte Riesling, med mindre syre. Best i søte viner. Også kalt Laski Rizling, Riesling Italico, Olaszrizling.

 

ZINFANDEL
Rødvinsdrue i California, populært kalt «Zin»
Fruktig, tilpasningsdyktig drue som er mest kjent fra California. Genetisk sett identisk med Primitivo. Kjennetegnes hovedsaklig med rik bærkarakter. Kan være meget saftig og overdådig, og gode viner av Zinfandel kan lagre meget godt. Lager også hvit såkalt «blush wine».

 

Kilde: Vinmonopolet