Hvordan kombinere mat og vin?

I tillegg til grunnreglene finner du også piktogrammer ved hver enkelt vin i nettbutikken og på hylleforkanten i butikken. Disse viser mat vinene kan passe til. I menyen til venstre finner piktogrammene og artikler om mat- og drikkekombinasjoner under hvert piktogram.

9 grunnregler for å kombinere mat og vin

Helhetstenkning
1. Mat og vin bør ha balanserte aromaer
Aromaer i vinen som likner matens aromaer passer sammen. Retter med sopp kan gjerne kombineres med vin som har de samme aromaene, f.eks. en moden Barolo eller årgangschampagne. Urtepreg i mat går ofte bra med urtepreg i vin, slik vi for eksempel finner i sørfranske rødviner eller hvitviner laget på Grüner Veltliner.

2. Vinen bør ikke overdøve maten eller omvendt
Ingen av ingrediensene bør overgå hverandre i smakskraft. For eksempel vil en veldig kraftig og tanninrik rødvin fullstendig overkjøre en mager kyllingrett. Mild og rund vin egner seg til mild og rund mat. Enkel vin til enkel mat. Konsentrert vin av høyere kvalitet, som en Syrah fra Nord-Rhône, passer til viltkjøttets konsentrerte smakskraft.

Grunnsmakene
3. Bitterstoffer i mat krever lite garvestoffer i vinen
Bitterstoffer i for eksempel rå grønnsaker, blir sittende lenge igjen i munnen. Viner med mye garvestoffer binder spyttet og tørrer ut munnen. Dette forsterker bitterhetsfølelsen, som når man drikker rødvin til salat. Både sødme og friskhet i vinen demper bitterhet i maten.

4. Syrefrisk mat krever syrefrisk vin
Syre i mat demper vinens friskhet. Vinen må derfor ha høy friskhet for å balansere maten. NB! Ved spesielt frisk mat og vin kan friskheten bli forsterket og bli ubehagelig syrlig. Vår ulike toleranse for syre vil avgjøre når det føles ubehagelig.

5. Sødmerik mat krever minst like sødmerik vin
Sødmerik mat demper sødmen og fruktigheten i vin. Vinen må derfor ha minst like mye sødme som maten, ellers vil vinen virke mager og sur. NB! Det er alltid viktig at vinen har god friskhet så helhetsinntrykket ikke blir tungt og slapt.

6. Salt mat krever friskhet og lite garvestoffer i vinen
Saltpreget mat demper friskhet i vinen så den virker slappere. Garvestoffer forsterkes ofte av saltet. Vinen må derfor ha god friskhet og moderat med garvestoffer. Litt sødme kan balansere saltet, men er ikke nødvendig for å få en god kombinasjon. Vellykkete kontraster kan skapes mellom grunnsmaker i mat og vin. Et eksempel er kontrasten som oppstår når salt roquefortost serveres med søt sauternes.

7. Umamirik mat krever vin med rik fruktighet
Umami finnes naturlig blant annet i sjømat, lagret ost og enkelte grønnsaker. Umami finnes også kunstig som smaksforsterker i en rekke matvarer. Umamien demper fruktighet og sødme i vinen. Vin med konsentrert fruktighet og eventuelt litt sødme fungerer derfor bra. Friskhet er som alltid nødvendig i møte med mat.

Munnfølelse: fett og varme
8. Mat med mye fett trenger strukturert vin
Storfekjøtt, sauser med smør og fløte og røkelaks er eksempler på fet mat. Fettet legger seg i munnen. En vin med mye garvestoffer og/eller syre renser munnen for fett og skaper liv i kombinasjonen. mykere fett, for eksempel fiskefett, trenger syre, mens hardere fett som i oksekjøtt, trenger garvestoffer også. Alkohol løser opp fett og er viktig i møtet med fet mat.

9. Sterkt krydret mat krever vin med konsentrasjon, fruktighet/ sødme og høy friskhet
Brennende sterkt krydder er vanskelige å kombinere med vin. Krydderet demper fruktigheten i vinen. Derfor må vinen ha høy konsentrasjon av aromastoffer for ikke å forsvinne i møtet med maten. Rik fruktighet og sødme kan også balansere krydderet. Høy friskhet er samtidig viktig så helhetsinntrykket ikke blir tungt og slapt.

Kilde; Vinmonopolet