Weingut Malat
Etter noen dagers smaking i og rundt Wien og Krems i regi av Wine&Partner og Ôsterreichische Traditionsweingüter i forrige uke har jeg funnet mange nye skatter fra mange gode Østerriske produsenter som jeg kommer til å skrive litt om her på bloggen fremover. Først ut er mitt møte med Weingut Malats viner. Hvordan de har holdt seg under radaren for norske importører er det vanskelig å forstå, for deres viner er gode. Farlig gode!
Michael Malat og hans familie er som et frisk pust, ikke bare er de dyktige vinmakere og lager en rekke (30 stk) gode viner, både hvite og røde, i topp moderne fasiliteter, men de er en flott og varm familie i tillegg. Michael tok over driften etter sin far, Gerald, i 2008, og er med det 9. generasjons vinmaker på samme sted siden 1722. I dag er han 38 år og viderefører gode tradisjoner som håndselektering av druene og produksjon av høykvalitetsviner. Gården deres ligger i byen Palt i regionen Kremstal ved foten til benedektinerklosteret Göttweig. På 50 hektar vinmarker produserer de ca. 500 000 flasker hvorav 40% eksporteres til Japan, USA, Tyskland, Nederland, Danmark og Sverige.
Ca 35% av produksjonen er rødviner laget på Pinot Noir, Cabernet Sauvignon, St. Laurent og Merlot, mens de resterende 65% er hvitviner laget på Riesling, Chardonnay, Riesling, Pinot Blanc, Sauvignon Blanc, Muscat og Pinot Gris.
Selv om jeg nettopp hadde smakt ca. 200 Grüner Veltlinere og Rieslinger er det Malats flotte Pinot Noir og Cabernet Sauvignon jeg først trekker frem. Midt i hvitvinsland plantet Michaels far, Gerald, Cabernet Sauvignon vinstokker allerede i 1970, lenge før druen ble klassifisert som en kvalitetsdrue (1983). Gerald var også den første til å bruke barrique i regionen. Cabernet vinstokkene er derfor nå «godt voksen» og gjør det ganske bra selv i en region hvor det finnes mest hvite viner, spesielt Grüner Veltliner og Riesling.
Men selv om de «røde» nevnes spesielt her står ikke deres musserende og hvite viner tilbake. Selv om jeg ikke er spesielt begeistret for bobler var deres Brut Rosè (Pinot Noir) og Brut White (Chardonnay og Pinot Noir) spesielt friske og fruktige. Likeledes plukket jeg under Erste Lage smakingene ut deres Furster Silberlichl 1R Riesling 2006 og Grüner Veltliner Gottschelle 2013 som utmerkede hvite eksemplarer.
Pinot Noir Grosse Reserve 1998 årgangen var egentlig et veldig vanskelig år. Det regnet mye i september og oktober, og fukten fremprovoserte botrytis og siden Pinot Noir er veldig sensitiv for botrytis måtte de sortere ut mye av druene som da naturligvis ga en svært redusert avling det året. Men det de hadde igjen av druer hadde en ypperlig kvalitet, så det ble bestemt for første gang å lage «Große Reserve». Kun to andre år har siden holdt samme «Große Reserve» kvalitet, 2000 og 2004.
Jeg smakte Pinot Noir 2009, 2008, 2007, 2006, 2004, 2000 og 1998, hvor 2007, 2006, 2004 var utmerket og 1998 var eksepsjonelt god. På nesen hadde den intet mindre enn en vidunderlig ren og klar duft av Pinot Noir. På smak var det moden frukt med en fin friskhet og klokkeklare smaker av bringebær, jordbær og kirsebær. Vinen var luftig og lett, silkemyk med god dybde i frukt og friskhet. Vel integrerte tanniner og lang og god ettersmak. Intet mindre enn en sjeldent god Pinot Noir som står seg godt mot det beste fra Burgund. Produsenten har fremdeles denne og flere av årgangene på lager da han hvert år holder tilbake 1/3 av produksjonen for modning.
Cabernet Sauvignon 2002 hadde også et år med mye regn, men regnet kom tidligere enn i 1998. I midten av august 2002 hadde de den verste flommen i Donau på 50 år! Det ble også dette året en liten avling, men druer av veldig god kvalitet. Vinen skilte seg ikke ut med det første, den trengte, som Pinot 2008 årgangen, flere års flaskemodning før den begynte å vise sitt potensiale.
Jordsmonnet her har mye sten og løss, som er typisk for Kremsdalen og Wachau (egner seg godt til hvitvin). Langs den sørlige bredden av Donau og Göttweiger Berg består jordsmonnet mer av grus og leirjord, som passer bedre for rødvin. Burgenland, Carnuntum og Thermenregionen er andre områder i Østerrike som også passer godt til rødvinsproduksjon.
Cabernet Sauvignon 2002 er også en super årgang og selv om den har mer tyngde enn Pinot Noir 1998, fremstår denne nesten som en bedre vin. Igjen er frukten her som silke, mørk, kraftig og konsentrert, men elegant, balansert og samtidig med god friskhet. Smaker av kirsebær og boysenbær pirrer ganen i dette silkemyke vidunderet og varer så lenge at smilet er vanskelig å tørke vekk. Eikebruken er nennsom og alkoholen er ikke å spore på smak. Superdigg vin!
Begge vinene ble smakt i ro og mak hjemme i Norge igjen sammen med mitt sedvanlige smakspanel og en rekke andre viner, det var ikke tvil om at disse to vinene var høydepunktet på kvelden.