av Jørund Leknes.
Weingut Wittmann har i flere år vært en av mine absolutte favorittprodusenter i Tyskland. Sammen med Klaus Peter Keller har Philip Wittmann bidratt til en renessanse for vin fra Rheinhessen. De lager perfeksjonerte viner fra de aller beste vinmarkene i Westhofen. Jeg kan ikke huske å ha smakt en dårlig vin fra Wittmann. Jeg hadde derfor store forventninger til besøket, forventninger som ble innfridd.
Jeg hadde en avtale samme dag som jeg besøkte Katharina Wechsler, altså 13. september. Bare en halvtime etter å ha gått fra Katharina sto jeg utenfor porten hos Wittmann. Når man kommer inn gjennom inngangspartiet til Weingut Wittmann er det rent, ryddig og pent. Går man videre inn gjennom inngangsdøra til lokalene for salg og smaking er det som å gå inn i en kulturinstitusjon. Lokalene preges av moderne og minimalistisk arkitektur og på veggene henger det kunst. Et av smakerommene er kledd med tapet hvor mønsteret har alternerende striper i likhet med etikettene på flaskene.
Katharina Wechsler fortalte at hun kunne se god forskjell på parsellene til Keller og Wittmann. Wittmann har en orden og perfeksjon i vinmarkene som ingen andre i Westhofen.
Jeg ble møtt av ei hyggelig dame, men hun hadde dessverre bare jobbet hos Wittmann i to uker. Noen spørsmål måtte derfor stilles videre til andre før jeg fikk svar. Jeg ser derfor at notatblokka mi stort sett bare har smaksnotater, jeg har notert ganske lite om vitikultur og vinifikasjon. Derfor baserer jeg det jeg skriver om vinmarkene bare delvis på det som ble sagt under besøket, og vel så mye på kunnskap jeg har funnet andre steder. Korriger meg derfor gjerne hvis dere finner noen feil.
Wittmann eier parseller i de fire mest kjente vinmarkene i Westhoften – Aulerde, Kirchspiel, Brunnenhäuschen og Morstein. Felles for alle disse vinmarkene er at de ligger nord for landsbyen, og at de vender sør / sør-øst. Hellingen går primært fra sør mot nord, slik at de høyeste punktene er i nord. Så vidt jeg har forstått er hele Brunnenhäuschen klassifisert som grosse lage, mens bare deler av Kirchspiel, Morstein og Aulerde kan brukes til å lage grosses gewächs.
Morstein er en vinmark på hele 180 ha (ulike kilder oppgir forskjellig størrelse). Når den samtidig har en høydeforskjell på hele 140 m fra det laveste punktet til det høyeste så betyr det at kvaliteten ikke er jevn over hele vinmarken. Jordsmonnet preges av leire og kalkstein i de øvre lagene, med mye kalkstein under. Det er for øvrig i Morstein at Keller dyrker sin mest kjente pinot noir med kloner fra Mugnier podet på gamle vinstokker.
Kirchspiel er litt brattere enn de tre andre vinmarkene. I de lavere lagene av jordsmonnet er det mye kalkstein. Høyere oppe er det mergel med mye kalk, løss og leirjord. Kirchspiel regnes for å være mer homogen enn Morstein.
Aulerde er 96 ha og er den varmeste av vinmarkene i Westhofen. Jordsmonnet domineres av løss i toppen. I de dypere lagene er det mye sand og leire.
Brunnenhäuschen er den minste av de fire mest kjente vinmarkene i Westhofen. Med 33 ha er det fortsatt en viss størrelse. Terra rossa i topplaget. Dypere nede er det en miks av leirjord med en del stein og sand og kalkstein. Flere kjenner nok Kellers kjente vin fra Brünnenhauschen, selv om den lyder et annet navn. Abtserde er navnet på en mindre parsell i Brunnenhäuschen.
Vinmarkene til Wittmann dyrkes biodynamisk og GG-ene fermenteres på store eikefat.
Vinene smakes fra Zaltoglass. Etter å ha smakt de enklere vinene bevegde vi oss over på GG 2015. Jeg fikk prøve Aulerde, Brunnenhäuschen, Kirchspiel og Morstein. Etter å ha smakt på den rekka i noen minutter kommer hun med en ekstra flaske, heller litt i glasset mitt uten å vise meg flaske hva det er. Jeg skjønner ganske fort at dette ikke kunne være noe annet enn legendariske «La Borne«. Flaska hadde stått åpen noen dager, men den var fortsatt ganske tilkneppet. Jeg var nok også litt sensorisk sliten, jeg kom rett fra 20 viner hos Wechsler.
Aulerde GG 2015
Floral åpning – hylleblomst, noe gul steinfrukt og kanskje et hint av mer eksotisk frukt også? Mineraler, steinfrukt og eple i munn. Skarp syre.
Brunnenhäuschen GG 2015
Her finner jeg særlig steinfrukt på nesen. Mer elegant nese enn Aulerde. Syren er like skarp. Gir mer på nesen enn i munnen.
Kirchspiel GG 2015
Bred nese, mer åpen enn både Brunnenhäuschen og Aulerde. Gul fersken, men også epler og sitrus. Kompleks og ren smak. Svært høy konsentrasjon. For meg bedre enn både Aulerde og Brunnenhäuschen.
Morstein GG 2015
Mer reduktiv enn kirchspiel og litt mer forsiktig. Stor kompleksitet. Fersken, aprikos, sitrus og hylleblomst. Kjølig frukt. Morstein vil på sikt bli en bedre vin enn Kirchspiel, men for å drikke i dag velger jeg heller Kirchspiel enn Morstein.
Alte Reben «La Borne» 2015
Også dette er Morstein, bare fra en liten parsell med ekstra gamle vinstokker (50-60 år) høyt oppe i Morstein. Husker jeg ikke mye feil er grunnen til at det ikke står GG at en produsent kun kan lage en GG pr vinmark for en årgang. Smaksprofilen er lik Morstein, men med et hakk opp av alt. Enda heftigere lengde, konsentrasjon og energi. Leker i munnen. Vill lengde og intensitet uten å bli vulgær. En stor vin som det egentlig er alt for tidlig å åpne. Skulle gjerne hatt litt mer i glassset og litt mer tid med denne vinen. 🙂
Smakingen ble avsluttet med Brunnenhäuschen og Morstein auslese i 2015-årgang. Her er notatene mine litt knappe, men jeg har i alle fall skrevet ned at jeg foretrakk Brunnenhäuschen. Totalt var vi gjennom 10 viner på ca en time.
Wittmann lager fantastiske viner. De er perfeksjonerte, elegante og rene. Jeg var overveldet over å ha fått smakt La Borne for første gang.
Wittmanns viner på Vinmonopolet
VDP smaking – 2016